The Pinkertons Apollon

Sommeren er forbi og alle romantikere slikker sine sår med høstregnet trommende på vindusrutene. Melodier som spinnes om våren kan nå bare nynnes lavt som vuggeviser til oss trassige elskere som nekter å følge normale leggetider. Kan romantikken leve videre i mørket mens vi venter på snøen skal dekke gater, høstløv og skitt? Hvilke livbøyer skal man klamre seg til i påvente av sommerens første nakenbad? The Pinkertons har kommet fram til den konklusjonen at livbøyer kommer ikke rekende på ei fjøl, de må vrenges ut av tynne luften på pur vilje og trass. Derfor har de bestemt seg for at nå skal det spilles julekonsert. En blanding av egne låter og tolkninger av juleklassikere er det som skal til for å kunne skimte vårsolen langt der borte i det fjerne. For noen er ikke julen den livbøyen man griper etter i det hele tatt og tenker kanskje at dette er verdens verste idé? Dette er en konsert for dem også. En miks av inderlighet, ironi, tungsinn og trassig håpefullhet dryppende av julebjeller og popmelodier kan være medisin for alle og enhver. Vi begynner å bli for gamle for kynisme, dere. Dessuten er denne verden full av det allerede. Nei, la oss heller la oss rive med, uavhengig av motiv eller ambisjoner. Man får skape så mange vakre øyeblikk man klarer på vår tilmålte tid her i jammerdalen. Bli med og feire regnvåte desemberdager med The Pinkertons på Apollon, så kan vi skåle sammen for livbøyer med nisselua godt tredd nedover ørene.